Verdens største vertikale solcelletak

Egret Solarhar lansert det vertikale monteringssystemet for solcellepaneler i fjor, og vi har fått mange kunder i mange land. Du må ha vært interessert i hvordan dosen fungerer, la oss i dag ta en titt på verdens største vertikale solcelletak i Norge.

Vertikale solcellepaneler viser seg å være en ny løsning for nordlige regioner, og gir 20 prosent mer energi enn tradisjonelle paneler.

Norges nasjonale fotballstadion har en mindre kjent stjerneattraksjon: 1242 solcellepaneler som strekker seg over taket.

Dette er ikke tradisjonelle flate takpaneler. De mini, firkantede solcellepanelene har to nøkkelfunksjoner som skiller dem fra de som vanligvis sees på bygninger: de er tosidige, noe som betyr at de har to aktive sider, og de er installert vertikalt.

I juni 2024 ble Ullevaal stadion i Oslo hjemsted for verdens største vertikale solcellepanelinstallasjon på et tak, og plasserte stadion i forkant av fornybar energiinnovasjon.

Ved første øyekast ser panelene skjøre ut, og man kan bekymre seg for å tråkke på dem. Men under et besøk på stadion får vi raskt vite at de er utrolig effektive på å generere solenergi.

Hva er forskjellen mellom vertikale og horisontale solcellepaneler?

Det kan virke motintuitivt å ikke vippe solcellepaneler for å vende direkte mot solen, siden installasjoner vanligvis er vinklet for å tilpasses breddegraden bygningene er plassert i. Nyere studier viser imidlertid at tosidige vertikale fotovoltaiske (PV) paneler kan utkonkurrere tradisjonelle modeller når det gjelder energiproduksjon.

Forskere ved den nederlandske forskningsorganisasjonen TNO har undersøkt hvorfor dette er tilfelle. Det er ikke fordi tosidige solcellepaneler har to identiske, men motsatte sider, men fordi tradisjonelle skrå PV-paneler har en tendens til å overopphetes når sollyset er for sterkt.

– Lavere driftstemperaturer tilsvarer økt ytelse, forklarer Bas van Aken, forsker ved TNO.

«PV-paneler mister omtrent 1 prosent av ytelsen for hver 2 til 3 grader Celsius de varmes opp. PV-systemer med skråtak kan enkelt varmes opp med 50 grader, mens PV-systemer med åpent felt ser at paneler blir opptil 25 til 30 grader varmere enn omgivelsesluften, legger han til.

Vertikale solcellepaneler kan gi opptil 20 prosent mer energi, noe som gjør dem verdifulle i klima med harde og mørke vintre, hvor maksimering av energiproduksjonen på kortere dager er avgjørende.

På Ullevaal Stadion vender panelene direkte mot solen, med solcelleanlegget orientert nord-sør for å fange opp lys i rushtiden tidlig på ettermiddagen. – Vi valgte denne retningen fordi vi ønsker å produsere mer energi om vinteren når strømprisene er høyere, sier Lise Kristin Sunsby, stadionens eiendomssjef.

Disse panelene kan også kombineres med grønne tak, som hjelper byene til å absorbere CO2 og bli mer miljøvennlige – en funksjon som ikke er mulig med skråpaneler. I Tyskland er solenergibalkonger – små paneler installert på leilighetsterrasser – blitt populært som en måte å kompensere for individuelt energiforbruk.

I følge EU-kommisjonen kan integrering av denne teknologien ytterligere hjelpe Europa med å fikse svingningene i energiprisene og gi mer energisikkerhet.

Vertikal PV er imidlertid ikke en del av en "vinner tar alle løp". Mongstad foreslår at det ikke vil være en overgang fra horisontale til vertikale PV-er med det første; Det er mer sannsynlig at denne endringen oppstår når eldre installasjoner når slutten av livssyklusen, og da kan bedrifter erstatte de gamle panelene med vertikale.

Bare en blanding av tilbøyeligheter - fra vertikalt til horisontalt, og orienteringer fra øst til vest og sør til nord - vil bidra til å generere konstant energi gjennom dagen og ytterligere stabilisere energiprisene over hele kontinentet.