Brasils solenergimarked (2025)

1. Markedsstruktur og nåværende kapasitet

Total installert kapasitet: Brasil nådde 55 GW solenergikapasitet innen mars 2025, med distribuert generasjon (DG) dominerende på 37,6 GW (68 %) og prosjekter i nytteskala som bidro med 17,6 GW (32 %). Solenergi representerer nå 22,2 % av Brasils totale elektrisitetsmiks, rangert som den nest største kilden etter vannkraft.

Regionale ledere: Minas Gerais leder med >900 000 DG-installasjoner, etterfulgt av São Paulo (756 000) og Rio Grande do Sul (468 000). Midtvesten har høyest husholdningspenetrasjon (8,5 %), mens nordøst henger etter (4,4 %).

Avbildet:Solar takmonteringssystem

2. Vekstbane og prognoser

Anslag for 2025: Forventet å legge til 13,2–19,2 GW ny kapasitet, en økning på 25 % årlig fra 2024. Investeringer kan nå R$394 milliarder (~69 milliarder USD), og potensielt skape 396 500 arbeidsplasser.

Langsiktige utsikter: Innen 2029 kan kumulativ kapasitet nå 90–107,6 GW, drevet av DG (54,2–63,9 GW) og prosjekter i nytteskala (3,7–5,3 GW årlig).

Nylig nedgang: Tidlig i 2025 så en nedgang på 24 % i ny DG-kapasitet (bare +1,2 MWp lagt til), tilskrevet tarifføkninger og flaskehalser i nettet.

Avbildet:dobbel Pile Solar Jordmontering

3. Økonomiske drivere

Høye strømkostnader: Stigende netttariffer gjør solenergi økonomisk levedyktig, med boligsystemer som oppnår tilbakebetaling på <3 år.

Investeringsappell: Til tross for inflasjon, utvidet solenergifinansieringen; plattformer som *Solfácil* rapporterte en boligandel på 83 % i finansierte prosjekter.

Jobbskaping: Sektoren har generert 1,6 millioner arbeidsplasser siden 2012, med 2025 alene anslått å legge til 396 500 stillinger.

Avbildet:Solar aluminium carport system

4. Nøkkelutfordringer

Rutenettbegrensninger:

Distribuerte prosjekter: 30 % står overfor "tekniske avvisninger" på grunn av bekymringer om omvendt strømflyt, noe som forårsaker sammenkoblingsforsinkelser.

Nytteskala: Flaskehalser for overføring tvang kanselleringer (f.eks. Cubicos 903,7 MW-prosjekt i Ceará).

Tariff- og policysjokk:

Importavgifter på komponenter steg fra 9,6 % til 25 % i 2024, noe som økte kostnadene for boligsystemet med 13 % og forlenget tilbakebetalingsperioder.

Forsinkelser i retningslinjene (f.eks. REBE-regningen stoppet i 500+ dager) og skatter på statlig nivå (f.eks. São Paulos "solskatt") øker usikkerheten.

Avbildet: Solar Aluminium Carport System

5. Politikk og reguleringslandskap

Føderale initiativ:

Skattefritak: REIDI-programmet fraskriver føderale skatter (PIS/COFINS) i 5 år på DG-prosjekter >75 kW.

Energiomstillingsplan (Paten): Tilbyr lån til fornybar energi og nettoppgradering .

Statlige handlinger: São Paulo utvidet ICMS-skattefritak for DG til 2026.

Ventende reformer: REBE-lovforslaget tar sikte på å subsidiere lavinntektshusholdninger og standardisere nettilgang, men er fortsatt forsinket.

6. Teknologiske og markedsinnovasjoner

Lagringsintegrasjon: Hybridsystemer vokste til 4 % av 2024-salget for å redusere ustabilitet i nett. Selskaper som *Powersafe* og *SolaX Power* utvider batteriløsninger.

Klimatilpasningsteknologi: Inverterprodusenter (f.eks. *Ginlong*) fokuserer på motstandsdyktighet ved høy temperatur (50°C drift) og IP65-klassifiserte komponenter for fuktighet.

Smart Grid Pilots: "Reverse power control systems" blir testet for å forbedre DG grid integrering.

7. Fremtidsutsikter

Muligheter:

Lagringsutvidelse: Nye Aneel-forskrifter (2025–2026) vil forenkle

Landlig elektrifisering: Programmer som *Minha Casa Minha Vida* sikter mot 2 GW husholdningsinstallasjoner med lav inntekt.

Trusler:

Vedvarende høye importtariffer kan undertrykke etterspørselen, spesielt for kommersielle prosjekter.

Regionale forskjeller i nettinfrastruktur kan utvide adopsjonshullene.

Konklusjon

Brasils solenergimarked er ved et vendepunkt: 55 GW installert kapasitet viser robust vekst, men infrastrukturbegrensninger og politiske forsinkelser truer fremdriften. Suksess avhenger av:

Nettmodernisering for å muliggjøre store prosjekter;

Akselerert REBE-regningsgodkjenning for å sikre rettferdig tilgang;

Lokalisert produksjon for å oppveie importavhengighet.

Med koordinert innsats kan Brasil nå sitt 2030-mål om 50 % fornybar energi og styrke sin status som Latin-Amerikas solenergileder.